Fredag ble ekspedisjonens første topptur-dag, og det i nydelig vær. Litt sen frokost, før vi kjørte til Tverrbygda for å parkere. Første kneik på turen ble oppdaget da papsn skulle ta på skiene. Han hadde glemt å tilpasse bindingene til de nye – og utrolig snasne skoene sine. Ingen multiverktøy var medbrakt, så etter noen ord som ikke passer seg på en nettside som denne, ble det en ekstra biltur hjemom hytta for han. Vi hadde heldigvis akkurat etablert at han var den raskeste i laget, så vi andre startet å tusle oppover lia. Turen har en relativt lang innmars før stigningen starter, og med litt offpiste-gåing, følte vi at vi gjorde noen gode veivalg. Papsn tok oss igjen når stigningen begynte, og rett opp fra tregrensa gikk vi også i sol hele tiden. Denne sola, sammen med fire minus og knallblå himmel, ødela ikke akkurat turen. Til tross for det gode været, var snøen til tider vanskelig. Delvis avblåst fokksnø med mye gjenomslag er både tungt å gå i oppover, og å kjøre ned i.

Lunsjen ble tilbragt før siste kneika, inne i vindsekken. Den la ikke akkurat til rette for lange, konstruktive samtaler om verdensproblemer – men heller korte setninger som “gi meg safta” og tilsvarende. Etter lunsj begynnte raskt den skikkelige stigningen, og sjarmør-etappen før toppen. Noen få topp-selfier i vinden ble tatt, men vi skrudde raskt om brett og ski før turen gikk ned igjen. Vi konkluderte med at nedkjøringen ikke var noe særlig å skryte av, vasnkelig snø, mye steiner og en god stakeetappe på slutten. Likevel var vi ved godt mot, og det hele ble litteranne bedre da papsn akkurat rakk polet med litt råkjørng på vei hjem.

Tilleggsinfo: en halvtroverdig kilde har nevnt at Saukampen er Støres favoritttur fra hytta, som ligger i samme område.

Hilsen Liv