Tur til Falkefangerhytta

in

I dag var det klart for ekspedisjonens første fjellskitur, og denne gangen gikk turen til falkefangerhytta. Papsn og jeg kjørte et lite stykke, før vi tok på skiene og gikk mot hytta. Vi startet med et freidig valg om en offpiste-snarvei, som vi i ettertid er usikre på om egentlig sparte oss tid… heldigvis er vi samstemte om at turen iallefall ble mer spennende med dette veivalget. Snøen i dette området var sterkt preget av varierte værforhold, litt lite vind for fast skaresnø, og litt mye for myk pudder. Ganske uforutsigbart gjennomslagsføre altså – favoritten. Lunsjen ble tilbragt bak en hyttevegg i kanten av Falkefangerhøgda. Etter en matbit gikk turen oppover langs tydelig merket sti(sjekk skilt på bilde!) et lite stykke før vi ankom den gjennoppbygde hytta. Her satt nederlendere hele sommersesongen på 1600-tallet, for å spane etter falker de kunne ta med sørover til europeiske konger. Dette fordi falken, og generelt rovfugler var sett på som et maktsymbol på denne tiden. På 90-tallet ble hytten gjennoppbygd, og informasjonsplakater og merket sti er satt opp for å bevare historien. Takk for turen paps!

Lunsj i vindsekken var perfekt i dag!

Hilsen Liv

2. omgang

in

Nå har det gått ti år siden første blogginnlegg – nermere ni og et halvt siden siste, og mye har skjedd siden den gang. Det har vært en slags fotballkamp med verdens lengste pausereklame. Ikke bare har vi blitt eldre, for det har vi helt klart. Mams og paps har offisielt nådd tresifret alder sammenlagt, og både lille My og James har flyttet ut. Jeg går siste år i grunnskolen, og har ett siste halvår med sprell før fraværsgrensen kommer og tar meg. Siden sist har vi gjort mye gøy. Vi har fortsatt å gå på tur, både lange og korte, om sommer og vinter. Likevel opplever vi færre og færre av hverdagsturøyeblikkene. Dette er mye av grunnen til at vi ønsket en 2.0 av halvåret i 2016. Vi ønsket å ha friheten til friluft vær dag, skiløype utenfor døren, og utsikt til Jotunheimens ruvende fjelltopper fra stuevinduet. Det har vi her, i grenda som har en egen plass i hjertene våre. Allerede har mange gamle minner kommet til live, vi har sett på bilder, på kart, og ikke minst vært på sightseeing i området. Coopen, løypenettet, skolen og den gamle hytta så ganske like ut, til tross for at perspektivet mitt i dag er en god halvmeter høyere enn hva det en gang var. Hytten vi bor på i denne andreomgangen av en fotballkamp, ligger i Sikkelsgrenda, altså nabohyttefeltet til gamlehytta. Dette er et sjarmerende og ganske lite aneks, med en uproposjonalt stor gang som har blitt hjemmekontor. Det skal nemlig jobbes, familiens overhoder har 50% stilling i disse ukene. Jeg er skrevet ut av skolen, men – det ligger en viss forventning i familien om å få vitnemål, så jeg må derfor jobbe litt selv også. Innimellom teamsmøter og pugging skal vi utnytte oss av denne fantastiske muligheten. Vi skal gå både på langrenn, fjellski og topptur, og håper å få så mye ut av dagslyset som mulig. Oppholdet i Skåbu varer til 21. mars, da går ferden videre til Svaldbard for å besøke brodern i fem dager. Etter dette får vi en interessant logistikkkabal med ompakking av utstyr før kryssing av Hardangervidda med Frøy. Vi gleder oss til alle opplevelser de neste ukene, både turer, hyttekos og reise, og ikke minst tryggheten om en stabil og kald fortsettelse på vintersesongen!

Hilsen Liv

Liv – den fremtidige biolog

in ,
På et halvt år har vi lært mye.
Vi har lært mye om blomster, lav, mose og litt om stein. 

Nå kan vi forskjellen på lav og mose: Lav er ikke en plante, det er en sopp som lever i symbiose med alger. Etter mange hundre år har denne soppen vokst og tatt form som for eksempel:

Mose er en plante. Derfor trenger den mere fuktighet en lav. Lav vokser gjerne oppå steiner i berg og slike plasser, mens mose helst lever livet i mellom eller under disse steinene.

Vi har og lært en del om blomster:

Definisjonen av et tre er at den har grener med bark på, det har dette lille treet, bladene ligner på små museører – derav navnet. De vokser tett sammen i likhet med Fjellsmellen, det er for å holde varmen.

Steiner har vi og lært om:

Mye av dette lærte vi på tur inn i en istunell ved Juvasshytta, der fikk vi se og høre om klima, planteliv, jakt og permafrost.

Hilsen Liv og Frøy.