Påska er over

in

Nå er påska over og vi har hatt mye hyggelig besøk og fine turer. Vi har gått todagerstur til Storhøpiggen og like fine turer her i løypeanlegget. Vi har bygd oss gapahuk i hagen så vi har fått prøvd oss på utesoving. 

I går hadde vi en fin offpiste tur det var så strålende sol at noen måtte trylle buksa om til shorts. 

I dag skulle vi ta oss en superfin topptur i fint vær, også i følge værmeldingen. Alle sammen skulle vi gå til topps på Saukampen. Vi pakket, kom oss ut og kjørte avgårde. Vel fremme tok vi sekken på ryggen og rakk så vidt å spenne på oss skia før snøstormen kom susende. Toppen ble borte i tåke og fingrene ble kalde. Vi rakk å gå 630 m før vi bestemte oss for å snu selv om en viss 6-åring ble skuffet og litt irritert … 

Hjemme på hytta bakte Ask boller før vi spiste en veldig stor lunsj. En lunsj som var beregnet til fem tøffe og sultne turfolk. Vinden står fortsatt på sitt så dette blir vel en dag med mulighet til å lese eller holde på med annet her inne. I morgen skal vi kjøre til Dombås for å se på skiskyting, Vegar søskenbarn skal gå NM. Der får vi møtt bestemor og fler andre.

Hilsen Frøy.

Hjelp – det våres!

in

Vinteren i Skåbu er fantastisk! På 1000 moh og med innlandsklima har vi hatt stabil, fin vinter med blå-swix-føre hver dag i tre måneder. Skjønt – i januar var det nok langt nede på grønt på swix-skalaen. Vi har hver dag kunnet tenke: hva skal vi gjøre i morgen, hvor skal vi gå? Og hver dag har Skardfjellet ligget der dekket av snø. Vi har gradvis utvidet aksjonsradiusen, i takt med at Liv har blitt sprekere på ski. Den første turen vi gikk den kalde søndagen i januar er bare opp første bakken i dag. Hver dag har vi fått flott skiføre, ingen bekymringer om å nytte den ene fine pudderdagen i trøndervinteren. Ingen forpliktelser som har forhindret en tur på tirsdag formiddag.  Visst har vi brukt noen solfylte formiddager på skolearbeid med barna. Men vi har kunnet bruke tiden som vi har ønsket, fra dag til dag.

Mange dager har vi gjort ting sammen, noen ganger har vi delt oss. Vi har sett hare, rev og ryper i nærområdet, og utallige spor i snøen. Vi har hatt en base ved iglooen, for de dagene det var temperatur til å spise ute ved et bål, eller bare ta en litt kort tur. De to største har fått vinterfjell i store doser på tredagersturer uten lillesøster. De har fått prøve seg med sekk på lange etapper, sove ute i kulda og frosset på tærne. Rim fra teltduken i nakken, frossen vannflaske fordi noen glemte å legge den i posen, de kalde minuttene ute før alle blir klare til å gå. Men også å komme frem til hytta, tenne opp og kjenne varmen komme tilbake. Gleden over å greie det, å få det til.

Så en dag er det varmegrader, det drypper fra taket og sola varmer i ansiktet. Det ligger ikke lengre snø på trærne. Det er siste uke før påske, og vi legger opp langtur tirsdag og onsdag med Frøy og Ask. Jeg tar dem med på en topp jeg var på to uker tidligere. Veien opp mot Saukampen blir mye mer sikksakkete nå enn sist. To dagers snøsmelting har avdekket store belter med tørr lyng, og vi snirkler oss opp mot toppen. Gleden over å komme helt opp, til tross for en del vind er stor. Og gleden over å kjøre på slalåmskiene ned igjen er ubeskrivelig. Onsdagen går jeg med Liv, og vi må ganske raskt legge jakka i sekken. Sammen vottene og lua. På returen trekker hun buksebeina opp over knærne, og vil helst kaste trøya. Skiene suger seg fast i sporet, og det går omtrent like fort ned som opp.

Snøhula vi grov i februar er blåst igjen for lengst. Den ble aldri helt ferdig, det kokte bort og det ble aldri noen overnatting der. Siden tirsdag er barflekkene på Saukampen blitt flere og større. Mon tro om Liv får med seg den? Vi vurderte en stund å utsette ekspedisjonen til februar; det er jo ofte kaldt midtvinters og vi hadde spart en del penger på det. Men lyset vi hadde da – det var fantastisk! Og rimet på bakken og snøen på trærne! Joggeturene i grålysningen og soloppgangene ved frokostbordet. Jeg ville ikke vært dem foruten. Vi kan glede oss over våren og kjenne på sola. Men dette var vinteren vi aldri får tilbake.

Nå er det vel ikke helt slutt på vinteraktiviteter. Tidlig lørdag morgen sitter Ask og jeg på med løypemaskina for å berge påskesporene i Skåbu. Og med lange dager og høye topper i nærheten ligger det til rette for toppturer i april. Vi skifter modus til vår og sier det med Bjørnson: Jeg velger meg april.

God påske!

Påskekrim – en fotofortelling

Alle blogger med respekt for seg selv har konkurranser, – vi kan ikke være dårligere. Greier du å løse mysteriet med de forsvunnede seigmennene?
De involverte i dramaet i Skardfjellgrenda er:

Vet du hvem som rappet seigmennene fra påskeharen? 
Kommenter under her og bli med i trekningen av en pose seigmenn. God påske!

Tre dager i Huldreheimen

in

Nå skulle mamma få prøve seg på langtur. Vi la opp rute: Finnbøle – Oskampen – Skriurusten – Espedalen. Vi bakte bjørnebrød, lagde frokostblanding og pakket sekk og pulk.

På tirsdag gikk vi fra Finnbøle, turen gikk til Hølsetra og forbi falkefangeranlegget. Ved Øyangen spiste vi lunsj, da hadde vi gått 7 km. Vi fortsatte i strålende sol og lett oppoverbakke. Når mørket kom og vi nettopp hadde åpnet ytterdøra hadde vi gått 14 km. Inne på hytta sov vi på sofaen i stua og koste oss foran peisen.

Dagen etter spiste vi Børge spesial før vi pakket og ryddet oss ut av hytta. Vi sjekket termometeret før vi dro og det viste -22 grader! I dag skulle jeg dra pulk så vi flyttet festet over på min sekk. Vi var heldige med dagens start for den gikk 2 km nedoverbakke. Når vi kom til bunnen måtte vi starte på oppoverbakkene. De førte oss til Hundfethøa og Knollen. Vi spiste lunsj ved Øyvassbu. Der var det sol og god utsikt til fjella i området. Etter flere oppoverbakker, en demning og en stor skog kunne vi se noen tegn til hytter oppe i fjellet.

Inne på hytta spiste vi gryte med fruktsuppe til dessert. Ask leste ut Doktor Proktor, mamma leste ut sin bok og det gjorde jeg og, så det tyder på at vi også lå ett par timer i posene å leste.

Dag 3 møtte vi enda en scooter før vi kom til veien vi hadde gått opp til Storkvelvbu. Etter flere timer med skigåing og sol ble ravnene byttet ut med masse folk. Jeg tror det var 10 stykker der vi spiste lunsj! Derfra var det faktisk preppa løype helt frem. Vi var tidlig ute så vi bestemte oss for å dra innom Tonebu på veien. Der var det bygd iglooer og snøhuler. Nå var det bare 5 km nedoverbakke hvor vi kjørte i superfart før vi var kommet frem og var klare for feiring med en brus.

Lunsj i strålende sol ved Agnsjøbua

Hilsen Frøy.

P.S. Mamma er imponert etter 53.21 km, med sekk på ryggen, på tre dager! 

Weather report February

in

We have looked on the weather in January and February. The last month had 17 days sun. There has been great variation in the temperature, the coldest was -19 and the warmest is -1. Average temperature in February was -8.3, and the average snow depth in February was 57.8 cm snow.

Hilsen Ask.

Topp tur på Ruten

in

Vi ser på det hver dag. Ruten. Tidlig i januar snek sola seg søvndrukkent opp bak ryggen på vestsiden av fjellet mens vi spiste frokost. Nå står den høyt opp over fjellet på motsatt side av dalen lenge før vi rekker å spise. Vi må jo opp dit. Først tenker vi at det er en tur for de voksne, etter noen uker tenker vi at det kanskje er en tur for en av oss sammen med de to største. Den nest siste dagen i februar tenker vi at vi kan vel prøve med hele gjengen? 

Ruten (1516 moh.) sett fra hytta

Ruten (1516 moh.) sett fra hytta

Det hender det slår meg at man har skremmende stor påvirkning på egne barn. Som om det er den naturligste ting i verden tråkker de til oppover fjellsida – med feller under skiene. Av og til et drops. Liten titt på kartet, ikke så viktig egentlig, de stoler på oss. Jeg tenker at føret er krevende, skare og fokksnø er ikke helt enkelt når man skal kjøre ned. En, to, tre varder til.

Ingen vet hvor vi er, ingen vet hvor vi skal. Vi har ingen avtaler eller forpliktelser i dag heller. Det er bare oss fem og fjellet. 

Oppe på fjellet skøyter Ask avgårde foran oss andre. Senere, når jeg spør ham hvordan han fant veien til selve topp-punktet, skal han svare «æ bare gikk innom alle toppan!» med et smil om munnen. Liv kaster skiene og går det siste krevende stykket til fots, «æ leike mæ på steinan mamma». 

Vi drikker kakao og nyter utsikten på toppen. Vi ser steder vi har vært og steder vi skal. 

På vei ned igjen har vi hele Jotunheimen foran oss og sola midt i fjeset. Så – finner vi ei lang side med perfekt snø! Vi kjører i lang, lang rekke. Liv står i fryktløs hockey bak pappa, begge med store smil om munnen. Alle fryder seg, dette er barnlig lek og de voksne er med! Jeg tenker at bedre enn dette blir det ikke. Vi har vært på tur i seks timer, jeg er glad og imponert over barnas glede. Akkurat nå er det greit at lommeboka er tom. 

For meg er det dette denne ekspedisjonen handler om. Ute. Tid.

Dalseter – Ruten
1516 moh
600 høydemeter
12 km t/r

Vintertur til «Helvete»

in

På torsdags morgen kjørte vi opp til Finnbøle. Det er en parkeringsplass med mange muligheter. Der var det avgang klokka 11. Det var mye vind og ikke spor, så første del av turen var hard. Jeg hadde kursen, det vil si jeg gikk med kart og kompass, frem til lunsj. Den spiste vi i solveggen på en hytte ved Øyangen. 

Pausene var vi rause med, vi hadde pause etter 50 min. i 10 min., men det kunne fort bli 25 min. og 3 kjeks…

Etter en lang dag og litt roting med kartet på slutten (det var da pappa skulle ta over og lede oss i riktig retning), var det fint å høre at her skulle vi sette opp teltet. Når vi var ferdige med oppsetting av telt, spiste vi reinsdyrgryte. Vi hadde stekt opp kjøttet hjemme, så det ble enklere å lage. Men det tok fremdeles litt tid siden vi skulle smelte vann og koke både ris og kjøtt på primus. Dagens triks er å putte en flaske varmt vann i soveposen for å holde vannet og deg selv varme. 

Dag 2 startet vi med frokostblandingen vi også hadde laget på forhånd. Klokka 10 var vi klare til å dra. Dagens etappe var oppover og ble surere da vi fant ut at pappa hadde siktet mot feil fjell. Til lunsj grov jeg benk og vi spiste real turmat. Da var det greit med en liten blund mens de andre spiste ferdig.

Oppe på fjellet var det mye vind og karameller. Vi så også en stor reinsflokk på sikkert 300 dyr.

Når vi kom frem til Storkvelvbu var det allerede noen andre der så hytta var god og varm. Inne på hytta la vi kabal og spilte bondesjakk. Til middag spiste vi pasta og pizzafyll (vil ikke anbefales…). 

Storkvelvbu er en selvbetjent DNT-hytte, det vil si at man må ordne alt selv. Lage mat, smelte snø til vann, tenne opp i ovnen og gå på utedo. Vi har DNT-nøkkel så vi kan låse oss inn i alle de selvbetjente hyttene i hele Norge. På hyttene har de egne matlager hvor man kan forsyne seg med mat på boks og så betale for det etterpå. 

Dag 3 startet vi med en lang nedoverbakke (2 km). Dagens etappe var lang, men vi gikk overraskende fort. Vi spiste lunsj ved foten av Leppskaret. På toppen av Leppskaret var det veldig god utsikt. På vei ned var det så bratt at det var skredfare, da måtte vi være forsiktige. Etter det bratte partiet kom vi ned i nykjørte løyper, det var fantastisk. 

Vel fremme i «Helvete» besøkte vi Nord-Europas største jettegryter med det samme (det er store utgravninger fra før siste istid, nå er elva borte). Både pappa, Ask, Bulk (pulkens navn, forkortelse for Baggasje-Pulk) og jeg er storfornøyde. Det kommer absolutt til å bli flere flerdagersturer.

Hils på Bulk :-)

Hilsen Frøy.

Fakta om «eksamensturen» vår

in

Deltakere: Håvard, Frøy og Ask

Matlaging: Når det gjelder mat, så bør man ha energirik mat. Her er oppskriften på Sigrid Henjums bjørne-brød:

  • 500 g smør
  • 500 g brunt sukker
  • 500 g mørk sirup

Smeltes sammen i kjele og avkjøles. Ha i det tørre:

  • 500 g havregryn
  • 450 g hvetemel
  • 2 ts kanel
  • 2 ts ingefær
  • 1,5 ts natron
  • 0,5 ts salt
  • 1 dl solsikkekjerner
  • 200 gram rosiner
  • 100 g aprikoser
  • 100 g valnøtter
  • 2 egg som blandes inn til slutt

Hell røra i langpanne med bakepapir. Stek på 150 grader i 30 min. Før kaka blir kald deles den i biter.

Vi brukte bjørnebrød som snacks når vi trengte påfyll. Vi hadde også lagd frokostblanding i porsjonsposer, som var laget av: havregryn, tørrmelk, aprikoser og rosiner. Når vi skulle spise det helte vi bare oppi varmt vann, så kunne vi spise det.

Været: Det var stort sett fint vær, men det var litt vind, men ellers var det nesten bare sol og -10°.

Etapper

Terreng: Vidde, høyfjell, stigning, bratt nedkjøring og litt skog. Her kan dere se kart og høydeprofil: 

Hilsen Ask.

«Vinterekspedisjonsskolen»

in

Nå har vi vært her i 4 uker, vi har blitt kjent i området og fått testet skiene. Så nå har pappa laget «vinterekspedisjonsskolen» for Ask og meg, en skole i 8 deler:

  1. turplanlegging
  2. pakke sekk
  3. kart og kompass
  4. overnatte ute
  5. skred
  6. nødsituasjon
  7. mat og drikke
  8. eksamenstur

Her har pappa laget en nøye plan om hva som er det viktigste. Vi har funnet ut at vi må ha 3 økter i uka for å rekke alt før vinterferien. 

Økt nr. 1 utførte vi ved kjøkkenbordet hjemme på fredag. Da fikk Ask og jeg legge opp å planlegge en 3-dagers tur inn til DNT hytten Storeskag. 

Økt nr. 2 var å pakke sekk, denne økten ble lengre enn bare å skrive en pakkeliste. Vi tok nemlig turen inn til Storhøliseter. Vi startet ikke turen før kl 15 så når vi skulle gå 6 km slakt oppover i djupsnøen kom vi ikke frem før mørket hadde lagt seg. Endelig fant vi setra, en fin hytte med kjøkken og flere store soverom, strøm var det ikke der så når vi kom inn i hytta var det iskaldt. Da måtte vi raska på og få på oss dunisen og tenne opp i peisen så varmen skulle komme innabords. Da satt vi der da som store dunklumper og drakk varm saft på termos. Det var derimot en middag med topp kvalitet etter vår smak, spaghetti med kjøttsaus. Etter middagen leste vi to kapitler i Harry Potter. Morgenen etter spiste vi fast tur frokost, grøt. Men denne gangen med blåbær og bringebær syltetøy. Dagens tur gikk tilbake til bilen. Den ble ekstra spennende da det begynte å snø. Vi fant også mere bæsj nemlig fersk elgbæsj. Vel hjemme bygde vi lego og leste enda ett kapittel i Harry Potter. 

Økt nr. 3 gikk til Skardfjellet. Ask og jeg byttet på å sette opp kompasskurs. Hjemme igjen lærte vi om kartreferanser og å forklare nøyaktig hvor på kartet vi var. 

Økt nr. 4 ble overnatting på igloo-plassen, for å teste teltet ordentlig i vinterkulden. 

Økt nr. 5 og 6 kjøres samtidig, skred og nødsituasjon, da skal vi lære mere om hva vi må tenke over før og mens vi er på tur om vinteren, rutevalg, snøprofil og å måle helling med skistaven. Vi får også lære mere om hva gjør man om man skader seg eller trenger hjelp. 

Økt nr. 7 er mat og drikke , der får vi lære mer om å bruke primus, smelte snø og vi må lære om hva som gir best energi og er lettest å lage på tur. 

Økt nr. 8 blir eksamenstur, Ask og jeg får planlegge og utføre 3-dagerstur om vinteren. – Vi blir proffe!

Hilsen Frøy.

Liv skriver sin første blogg

in

jeg har såvet ute i lavo 5 neter og 1 i iglo. vi har såvet 1 gang hytte jeg bærte seken min sjøl. sval har gåt op i peisen 2 ganger. da ble hu helt svart.

Hilsen Liv.

Værlogg i januar

in

Jeg har skrevet værlogg i hele januar. Hver dag har jeg skrevet opp været med temperatur og snødybde. For å måle snøen har pappa og jeg bygget en snømåler, det er en pinne som står rett opp og ned med en skala fra 0 til 136 cm. Den står rett utenfor vinduet, vi satte den der fordi da kunne vi se den godt. Til jul fikk jeg et termometer av den super dupre tante Åste! 

For det meste har det vært sol, men innimellom har det vært overskyet eller så har det vært storm. Vi skrev inn alle tallene på pc til pappa så vi kunne lage en graf.

Hilsen Ask